Musikk med boltreplass

Alt handler om stemmen i KT Tunstalls nye, todelte album Invisible Empire/Cresent Moon. Utgivelsen virker umiddelbart strippet ned til beinet, men inneholder nok rom og flere lag som gjør at den musikalske opplevelsen kan vare.

KT Tunstall Invisible Empire/Cresent Moon cover

KT Tunstall

Invisible Empire // Crescent Moon

Annonse

Invisible Empire // Cresent Moon er skotske KT Tunstalls fjerde studioalbum. Her finnes et roligere og enklere musikalsk preg enn det mange sikkert forbinder henne med (”Suddenly I See” og ”Black Horse and the Cherry Tree” er av de mer kjente sangene hennes fra tidligere). Dette albumet ble innspilt i Arizona, tatt opp på gamle båndspillere (reel-to-reel), som vil si at alle sangene er ”live on tape”. I et intervju med BBC sier Tunstall at ”Made of Glass”, en av hennes egne favorittlåter, kun trengte ett opptak.

Å ta opp på denne måten gjør selvfølgelig noe med nerven i musikken. Den vil nok oppfattes som mer umiddelbar og levende enn det omvendte, der elementene er tatt fra hverandre og stykket opp, for så å pusles sammen. I tillegg har opptaksmetoden gitt en todeling til albumet; den første halvdelen ble tatt opp i april 2012, og den andre i november samme år. Derfor er også tittelen blitt Invisible Empire // Cresent Moon, to låttitler fra hver album-del.

Tunstalls dype stemmeregister passer godt til å formidle tekster i jazz/blues/folk-landskapet. Hun sier selv at det er første gang et av hennes album har vært så konsentrert rundt vokalen; ”it’s all about voice”. Det betyr ikke at hun er en ”stor” stemme, heller det motsatte. Men hun har særegenhet nok til å skinne igjennom, og ikke minst har hun noe å formidle. Flere av sangene tar for seg temaet dødelighet, etter sigende inspirert av at faren hennes gikk bort mens hun var i gang med å lage albumet.

Selv om albumet er tenkt delt, finnes det ingen tydelige brudd her. Det samme lydbildet er bevart hele veien igjennom, selv om det kanskje blir introdusert litt mer kompleksitet, flere lyd-elementer og litt mer tempo i den siste delen. Sangene bevarer det mjuke, runde og sobre, og ikke minst inneholder de kirkehaller med plass. Hver sang er som et dikt, der det er trukket fra og trukket fra for å gi rom til mer mening, mer ettertenksomhet, for at vokalen – og dermed også teksten – skal skinne tydeligere igjennom.

Dette føles som en plate som vil kunne gi oppdagelser i lang tid framover. Den virker umiddelbart nedstrippa og enkel, men den inneholder allikevel nok detaljer til å kunne gi nye inntrykk selv etter 24. gangs gjennomlytting. Sangene inneholder lag. Det første som treffer deg er stemmen. Etter hvert skjelner du i bakgrunnen et par toner fra en tverrfløyte eller et engelsk horn. Du begynner å glede deg til avslutningen på ”No Better Shoulder” og den blå gitarspillingen i singelkuttet ”Feel it All”. Og det vil alltid være et kvalitetstegn, at sangene holder seg gjennom lytting etter lytting.

#

Annonse

Relatert:

Kommentarer

  1. siri sier:

    Dette høres ut som noe for meg ja. Takk for tips:)

  2. [...]    Marie Alming - http://www.dbmag.no/musikk-med-boltreplass/ [...]